Serafin Santiago har malt som en helt denne sommeren

Hengende hus i primærfarger
Hengende hus i primærfarger

Jeg traff noen damer fra Son på Kirkeplassen hvor noen fortalte meg de hadde kjøpt bilder av Serafin. De var fascinert av det vi i Norge kaller «Skagen-farger» som Serafin har fra sin Valencia-skole.

På vei tilbake til kontoret så jeg Serafin og «kjøteren» hans sitte på dørterskelen  og vi slo av en prat. På spøk sa han at han ville sette opp et skilt med «bare for nordmenn» i butikken sin. Han var så begeistret for at nordmenn både hentet til avtalt tid – og betalte når de hentet. Det var han slett ikke vant til hos spanjoler.

Serafin hadde malt flere store malerier i sommer – opp til 180 cm lange. Og han hadde flere halvstore som han jobbet med. Alt var solgt og han var svært fornøyd. På kvelden så jeg ham til og med på en bar på stranda!

Jeg tok en liten titt på akvarellene hans, og en uthevet seg med en gang. Du ser den på toppen av artikkelen. Etter kjøpet sa Serafin at tittelen var «Hengende hus i primærfarger» eller «colores primarios». Og at slike farger var spesielt attraktive for de fleste.

Serafin og jeg klager alltid litt til hverandre om verdens elendighet og kroppens jammerlighet.

Jeg spurte ham så om han kunne tenke å gi oss en omvisning og leksjon i Valenciaskolen neste gang bloggens lesere skal til Valencia (antagelig i mai) og det ville han gjerne. For meg ville det være en fantastisk opplevelse! Er det noen av dere som også ville være med?

Hvordan beskrive Villajoyosa i én setning?

Et tilbakevendende tema jeg sirkler rundt er hva er det som gjør Villajoyosa så spesiell for meg og for så mange jeg møter her. Hvorfor er jeg selv så sterkt forbundet med byen ? Hvorfor kom jeg tilbake til dette stedet for atten år siden etter å ha vært borte i mange år?

Mens jeg sitter og skriver, drønner det rundt meg. Våpenhvilen i en av fiestaen Moros y Cristianos sine mange slag er nettopp over, og skytingen har blitt gjenopptatt for fullt. Selv sitter jeg med halvåpen munn for at mine trommehinner skal kunne bevege seg fritt når smellene går til vel over 120 desibel. Men jeg tenker klart og koser meg med å skrive på iPhonen min.

For å beskrive Villajoyosa, er det fire ord jeg har stanset ved: kompakt, autentisk, spansk og Middelhav.

Kompakt og autentisk

Her er en liten betraktning rundt de to første:

Aerea Villajoyosa 02

Kompakt

Byens kjerne er liten. Gamlebyen og sentrum utgjør omtrent en kvadratkilometer. Gamlebyen utgjør kanskje en firedel av dette, og her er de fleste historiske og arkeologiske skattene samlet.

Autentisk

Da jeg var her som 16-åring i 1968, hørte jeg om en konflikt mellom norske interesser og byen. Enden på konflikten var at Alfaz del Pi tilbød å innfri alt nordmennene ønsket. Etter det skjedde nesten all norsk utbygging i Alfaz, Albir og la Nucia.

Grunnen til at ikke Villajoyosa ville innfri nordmennenes krav, forsto jeg som at de var fornøyd og stolt over byen slik den var og ikke ville gjøre endringer som ikke passet for stedet.

Denne motstanden mot endring av det som er viktig for byboerne, er kanskje det som har bevart det typisk spanske og karakteren i byen. Byen er åpen for turister, men kan ikke karakteriseres som turistby. “Kom gjerne hit til oss og ta del i vårt levesett, om dere liker det”, er det los vilerros (byborgerne) sier.

Dette typiske var også en av grunnene til at jeg kom tilbake hit, etter at jeg hadde prøvd Gran Canaria og Benidorm en tid. Og som bidro til at jeg på nytt slo rot i Villajoyosa. Jeg ønsket å være en del av byen, ikke bare en besøkende, og det fikk jeg mulighet for her.

Image00002

Så litt dekonstruksjon av begrepene

Senere på dagen diskuterte jeg begrepene med flere. Familien min ga meg mest hjelp da de pekte på at kompakt og autentisk var veldig tekniske begreper. De foreslo å bytte kompakt med nær, og ekte istedet for autentisk.

Så hvis jeg samler disse fire honnørordene i en setning kan essensen uttrykkes slik: Villajoyosa, en nær og ekte spansk middelhavsby.

Jeg likte forslagene umiddelbart. Her er et forsøk på å begrunne de nærmere:

Nær

Alt i denne byen er nært. En dag satte vaskemaskinen min i gang med å protestere. Den hoppet og dunket og ville ut av skapet den står i. Jeg gikk opp til El Mon, Expertbutikken i byen, for å spørre om de kunne hjelpe meg. De gjorde ikke slikt arbeid selv lenger, men ringte en kollega, Miguel. Etter noen minutter satt jeg i bilen til vedkommende på vei tilbake til leiligheten. Da vi gikk opp til min leilighet tok han med seg noen nye støtdempere mens han forklarte hvorfor han mente det var de som var gått i stykker. Etter en halvtime var maskinen i gang igjen og sentrifugerte som aldri før. Jeg sa til Miguel at jeg var imponert over hvor fort ting ble ordnet i Villajoyosa, og han forklarte seg med at her er det korte distanser og lite formelle mennesker!

Det bor bare noen og tredve tusen mennesker her. Så det er fort gjort å bli kjent med noen. Samtidig opplever jeg folk som både ærlige, åpne og svært hjelpsomme.

Ekte

Byen er både ekte spansk og en ekte middelhavsby:
– Det å ha vært et maktsentrum for Aragon, Madrid og Valencia setter sine tydelige spor i murer, tårn og Gamleby.
– Som havneby, fiskerby og skipsverfts-by har Villajoyosa sitt virke vendt mot Middelhavet. Alle Middelhavets vekslende herskere har regjert i byen og satt sitt preg på alle sider av kulturen.

Byen har ennå endel funksjoner som hovedstad for området. Slik som sykehus, rettsvesen og Guardia Civil. Men mye har de siste årene gått tapt til Benidorm, som har vokst seg enorm stor på masseturisme.

Fiskeflåten er enda viktig. Villajoyosa har den eneste fiskeflåten mellom Alicante og Calpe. Ukedagene rammes inn av at fiskeflåten går samlet ut kl. 5 og kommer tilbake utpå ettermiddagen, fulgt av skyer med måker og med fisk og sjømat til byens restauranter.

Villajoyosa var viktig for transport av sjokoladebønner fra Sør-Amerika til hoffet i Madrid. Men noen av bønnene falt tydeligvis av her, for byen hadde sjokoladefabrikker overalt i tidligere tider. Da jeg ble kjent med Kiko i 1995 fantes det ennå 20 sjokoladefabrikker her. Kiko var direktør for en. I dag finnes det tre sjokoladefabrikker igjen. Til gjengjeld er en av dem, Valor, den største i Spania.

Administrasjon, fiske og sjokolade gir byen et eget næringsliv utenom turismen.

Ikke minst viktig er at det finnes en egen kommunal leder for fornminner og et museum med en avdeling for arkeologi. Gjennom sin beskrivelse og visuelle framstilling av tidligere tider, gir også museet mening til byens ekthet.

Sørenden av Arsenal-stranda
Sørenden av Arsenal-stranda

Spansk og middelhav

Spansk

Byen ha en historie som administrativt maktsentrum i mer enn tre tusen år. Den har vært hovedstaden i området fra Calpe til Campello på sjøsiden av fjellet Aitana.
Hovedsteder innebærer rettsvesen, militærvesen og borgerskap. For iberere, fønikere, grekere, romere, arabere, aragonesere, Madrid og til sist Valencia. Byen bærer dermed i seg hele Spanias historie og kultur.

Middelhav

Middelhavet har sin egen kultur forskjellig fra det kontinentale Europa vi møter i Madrid, Paris og Berlin. Middelhavet har gjort at Afrika ble nærmere enn Madrid. Sjøfart, skipsbygging og fiske fører byen nær andre byer og land rundt Middelhavet. Også mattradisjoner og næringsveier var bestemt av beliggenheten midt på Spanias øst-kyst.

Villajoyosa i fire ord

Samlet gir dette en beskrivelse av byen vår, som jeg synes dekker mye:

Villajoyosa, en nær og ekte spansk middelhavsby

Ekte spansk frokost på Kirkeplassen

En ekte spansk frokost for meg er kaffe, en spansk toast med olivenolje og et glass med farris.

IMG_1604

Ennå er det så varmt at det er godt å drikke kaffe på is. For meg betyr det en cortado, halvparten espresso og halvparten melk. Jeg blander i sukker og slår det over isen.

En spansk toast eller tostado er et lite spanskbrød delt i to og ristet. Og jomfruolje av oliven. Oppå oljen strør jeg litt sjøsalt.

Litt farris eller agua con gas er godt etter kaffen.

Men det beste er å ta dette herremåltidet på Kirkeplassen. Med kirken på den ene siden og den gamle slottsruinen på den andre. Og en strøm av folk, bikkjer og biler. Og med et par gode norske venner.

Ekte spansk frokost på sitt beste!

Villajoyosa – et godt sted for sommerferie for flere generasjoner

For noen av barnebarna var det viktig at vi fant et ridesenter. Det å ride en fullblods spansk hest var nok en stor opplevelse…

Caballos Lorenzo

Barn og barnebarn har også vært på Aqualandia. For en dag med tre barn kostet det med mat rundt 100 euro.

I år har vi brutt tradisjonen med å være her nede i begynnelsen av skoleferien. I stedet har vi vært halve juli og en uke i august, slik at vi kunne få med oss fiestaen.

Noen bilder fra Flipboarmagasinet Villajoyosa. Trykk på bildet for å se større versjon av bildene!
Noen bilder fra Flipboarmagasinet Villajoyosa. Trykk på bildet for å se større versjon av bildene!

Det er åtte år siden vi var her under fiestaen. Da ble et kontinuerlig fyrverkeri hele landgangs-natta, akkurat litt for mye. Men på åtte år forsvinner minnet om pinen, og vi ville prøve igjen.

Og hvilken forskjell! Fyrverkeriet tok pause fra 23 til 05 og mengden krutt var redusert drastisk (de brukte bare 400kg!). Fiestaen er blitt en hendelse du kan være med på selv om du ikke er en vilero på tyve.

Fiestaen, slik som den fremstod i år, er verdig og sivilisert. Heftig og begeistret, ja, men på en måte som ikke ekskluderer. En stor opplevelse for hele familien!

Nå har vi vært tre generasjoner i tre uker. Hver eneste dag har det vært strålende solskinn. Et par dager har det vært noen skyer på morgenen. Temperaturen har vært jevnt stigende fra 28 til 32 grader.

Familieferie i Villajoyosa må være bortimot ideelt. Byen er en rolig idyll i forhold til de sydende folkemassene i Benidorm. Samtidig ligger Benidorm med alle sine butikker og forlystelser bare 7 km unna.

I Villajoyosa får du strandliv, kultur gjennom fiestaen, ekte småbyliv ved Middelhavet og relativ stille liv til Spania å være. Byen lever virkelig opp til å kalles:

Middelhavets perle

Sjokoladefestivalen Xocolatisima 2014

2013-03-17 19.34.21-2

Onsdag 13. august – sjokolade dagen lang

Kl. 19.00 Om ettermiddagen tilbys en barneaktivitet rundt sjokolade av “El Xocolate”, kalt “el Berenar i el Jocs del Xiquets”, på vegne av bedriftene Ataula og “la Fábrica de Il.lusions” i La Vila.

Torsdag 14. august

Kl. 17:00 “Sabors i Colors”, i calle Colón, serverer smakspøver av youghurt-is med sjokolade fra Villajoyosa.

Kl. 19:00 La chocolatada popular feires hvert år i Gamlebyen med rundt fire tusen deltagere. Det deles ut mer enn 500 liter kokesjokolade fra byens sjokoladefabrikker Valor, Clavileño og Pérez. Utdeling skjer på Plaza les Moreres; Mirador del Riu og Plaza Sant Pere (foran Matteo og Elisabeth).

Dans og musikk sørger gruppene Centener og la Colla Els Valerios for.

Kl. 19.00 a 22.00 er det også et marked – III Mostra Comarqualitat, i Gamlebyen. Her vil byens cocktail, el nardo, bli presentert. Her kan du også kjøpe vin, olivenolje, kurver, nougat (turron), syltede nisporos, sjokolade og tradisjonelle kaker.

Kl. 22:00 vises filmen Hansel og Gretel på storskjerm på hovedstranda.

Mandag 25. august – kurs i sjokoladekakebaking

Holder kjøkkensjef Nils Erik Egeberg og kokk Paco Sanjuan Blanco kurs i bruk av sjokolade og kakao her på i el Aula Gastronómica, ved siden av el Mercat. Påmelding til turistkontoret Oficina de Turismo (tlf. 96 685 13 71).

I kveld lar fiskere og sjømenn sin beskytter Sta. Carmen, seile langs stranda i Villajoyosa


Bilde fra bloggen til naboskapet til kirken.

For lenge siden, søkte sjømenn og fiskere beskyttelse hos den romerske gudinnen Isis. En gang i året førte de gudebildet av Isis langs kysten for å ære og sikre sin egen arbeidsplass.

I 1901 tok den katolske kirken opp tradisjonen ved å tillegge helgenen Carmen noen av de samme kreftene.

Her i byen har de beholdt tradisjonen fra romerne, men nå med Sta. Carmen. I kveld fører de bildet hennes fra hennes eget kapell borte ved Palasiet og ned til havna. Der setter de henne på en båt, og omringet av småbåter, og der fører Sta. Carmen an en prosesjon av båter som legger ut fra havna ca. kl. 20.

Høytideligheten starter med en messe i kirken til Sta. Carmen kl. 18:30, før en prosesjon beveger seg i nordenden av byen og ned til havna.

Sommeren gir bedre dager for maleren Serafin Santiago

Vinteren i kjelleren til utsalget og galleriet kan være hard for en maler. Det kan gå dagevis mellom hver gang en mulig kjøper går forbi. Og hvis noen kjøper noe er det ofte en liten akvarell til tjue euro.

Men sommeren har vært totalt anderledes for Serafin. I den siste tiden har kunder stått i kø for å få malt store bilder. Her er hva han holdt på med i forrige uke. Flere av bildene kunne han ha solgt flere ganger!

IMG_3887

IMG_3890

Endelig fikk vi de grillede, røde og store middelhavrekene vi har lett etter!

Middelhavsreker er julemat i Villajoyosa. De er sjeldne og dyre!
Middelhavsreker er julemat i Villajoyosa. De er sjeldne og dyre!

For sønnen min Martin er store middelhavereker noe av det han forbinder med Villajoyosa. Så etter å ha forhørt meg at, valgte vi å spise på Hogar del Playa på Pere-plassen.

Hogar del Playa er strand-avdelingen for den store restauranten Hogar del Pescador som ligger vis-a-vis bensinstasjonen oppe i byen.

De har spesialisert seg på sjømat og hadde alle slags reker, kreps, sjømat og fersk fisk. Så da ble det både friterte og grillede reker og kreps og mye annet godt.

I ettertid diskuterte vi prisen. Den var omtrent dobbelt av hva vi betaler ellers. Men allikevel bare 250 kroner på hver. Og en kvalitet på sjømat som jeg ikke kan huske jeg har opplevd i år.

Hogar del Playa er virkelig stedet for sjømat og fisk av beste kvalitet! Men i dag skal vi spise enkel og god lunsj hos Matteo.

Sommerferie – med mange hendelser

IMG_3884

Mens jeg sitter og skriver på denne posten, kommer en lysegul og tilsynelatende tam fugl flyvende og setter seg i håret på kona mi som sitter og leser. Hun skvetter forskrekket opp og fekter rundt seg. Fuglen flyr bort på bordet hvor jeg sitter og spiser speilegg. Fuglen vil ikke ha brød. Den vagger bestemt bort på tallerkenen og begynner å spise av speilegget mitt.

Det blir stor oppstandelse. Og datra mi Astrid, ringer til Kiko for hjelp. Kiko kommer etter ti minutter, sier det er en nymfeparakitt, setter den i en eske og tar den med hjem til barna sine.

Dagen har ellers stått i familiens tegn. Barn lar seg ikke nøye med Gamlebyen, og det er fulldagsoppfølging for både forelder og besteforeldre.

Hver ettermiddag er et barnebarn og rir. Kiko har funnet en annen hestefarm enn vi brukte i fjor, og Embla, Hedda og Aitana er der hver ukedag. Lorenzo, en mann med 50 års erfaring legger stor vekt på å lære barna styre hesten med bena. Hestene er andalusiere som ellers brukes til tyrefekting og er svært så aktive. Dette er en tøff læreplass. Men jentene er svært fornøyde.

Bård har vært ute med faren sin på en vannscooter i dag. De hadde en halvtimes tur på en bukt med ca. to meter høye bølger. Scooteren hadde 70 hestekrefter og var svært rask til å reagere. I morgen skal de ut til Benidorm-øya på en times-lang tur.

Kl. 1500 gikk jeg med Astrid til en bar i Valencia-gaten for å spille sjakk. Der satt det 6–8 mann og spilte hurtigsjakk. De startet en liten lynsjakk-turnering og Astrid og jeg ble invitert inn. Astrid takket ja og ble med på 5–6 runder. I løpet av rundene gikk det frem at de som spilte hadde en gjennomsnittlig rating på 2100. Mye høyere enn min datters og hinsides mye over det jeg ville hatt.

Det blir mye fotball om dagen – litt for mye for meg. TV-en med boksen med alle norske kanalene, står i vår del av boligen. Så i dag bestemte jeg meg til å prøve Airplay fra iPohone til Apple TV-en i den andre delen. Det gikk overraskende bra, og med utrolig fint bilde. Jeg hadde imidlertid ikke abbonement på Sumo og TV2, så da ble det fotball fra 22–01 i går også…

Postens monopol i #Villajoyosa er brutt – leve posten!

Forleden dag så jeg en rar, rød liten postkasse på fortauet rett ved siden av huset mitt. Postkassen sto hos han som handler badeutstyr. Idag måtte jeg undersøke saken nærmere.

En ny underlig postkasse har dukket opp i Calle Arsenal!
En ny underlig postkasse har dukket opp i Calle Arsenal!

Jeg fikk fortalt at postkassen drives av Easy Post, et privat selskap. Butikken som har postkassen solgte også frimerker for selskapet, 0,8€ for et kort til Norge. 4 cent mer enn på postkontoret.

Tanta mi var postmester i Baltsfjord på Senja. Stedet hadde til og med et eget postnummer. Da jeg var barn imponerte dette meg. Som andre samlet jeg frimerker og sorterte disse på Norge og utlandet. Frimerkene jeg er ikke merket med land i det hele tatt! Vil noen samle på disse?

Easy Post, i all verden hvilket land er dette frimerket fra?
Easy Post, i all verden hvilket land er dette frimerket fra?

Post er et sted jeg nødig besøker, og bare når en en sjelden gang får et rekommandert brev. I dag sender vi bare post til de som ikke har mail eller Facebook. Når barnebarna så frimerkene til Easy Post, lurte de på hva det var for noe rart, og deretter ville de få klistre frimerkene på kortene.

Jeg har en far og en tante som ikke jeg kan sende mail dele bilder bilder på internett med, så for meg var dette en velkommen anledning til å gjøre noe annet enn å ringe.

Easy Post er et synlig tegn på at nok en æra er over. Fra å være en av samfunnets pilarer, har posten blitt noe en anakronisme – noe gammelt og pussig noe.

Men samtidig en ytterst velkommen tjeneste på stranden og i Calle Arsenal. Snakk om luksus! En nabo som alltid er åpen og selger kort, frimerker og har postkasse! Kanskje vil posten få en ny vår her på stranda?