En viktig forberedelse før avreise til Villajoyosa er å få orden på nettbanken

En viktig forberedelse før avreise til Villajoyosa, er å få orden på nettbanken

I Spania bytter jeg kortet i mobilen min, og da mister jeg mobilbanken. Så før jeg reiser nedover prøver jeg å rette eventuelle feil jeg måtte ha på min Mac.

Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til nettbank, og i særdeleshet BankID. BankID er desverre laget i Java på klienten, på tross at det er alment kjent for å utgjøre en stor sikkerhetsrisiko. For Apple betyr sikkerheten til kundene alt, så de har simpelthen blokkert iPhone og iPad for Java, og gjort det vanskelig å benytte det på Mac. Blant annet må du eksplisitt godkjenne sider som skal ha lov til å benytte Java. Dette for å redusere tiden hvor du kan angripes av hackere.

Siden jeg gjør det mange  betalinger på Mac, har jeg hatt problemer i årevis. Eika-gruppen, som min bank Totenbanken er en del av, tilbyr fjernstyring av PCer for å rette opp problemer, og ved forrige versjon fikset de Mac-en min. Nå hadde det kommet nye versjoner igjen og tilgangen til Storebrand og Eika hadde stoppet opp.

Først spurte jeg om hjelp fra Storebrand, men selv etter en halv time support fikk de det ikke til.

I dag ringte jeg Eikas netthjelp, og mens jeg ventet på tur startet jeg opp nettbanken. Jeg så straks en ny instruksjon på innloggingssiden:

Mac og problemer

Det så lovende ut og jeg trykket på linken. Den førte meg til en Java-kontrollside. Et trykk til på en feilmelding gjorde at jeg kom inn i en prosess som åpnet for bruk av Java på Eikas nettbank igjen.

Verfied Java Version

Da jeg endelig var ferdig, ringte Eirik Schølseth fra Eikas support. Jeg fotalte han at denne nye informasjonen og linken hadde gjort, at jeg hadde klart det selv. Eirik uttrykte glede over dette og fortalte at han hadde lagt inn denne instruksjonen og var spent på om den virket. Det gjorde den, og jeg fikk berømmet han. Men noen ord på nettet er også på sin plass. Nå kan faktisk alle som bruker Mac og nettbank ha hjelp av hans instruksjon på innloggingssiden deres!

Ære være Eirik!

Etterpå logget jeg på Storebrand, og kom automatisk inn i prosessen for å godkjenne bruk av Java hos dem og.

Så nå er nettbanken på stell, og jeg kan trygt dra nedover til varme lande!

I Alicante lufthavn er det hjelp å få hos AENA – hos andre ikke

IMG_0299
AENA, eller det spanske luftsfartverket, er utrolig hjelpsomme! Her er en god represant for AENA.

Nordmenn har rett til å slippe moms på varer de tar ut av Spania, og denne gangen bestemte jeg meg for å gjøre et nytt forsøk på å få til dette. Jeg hadde nettopp kjøpt en ny iPad Mini med Apple-Care, og ville gjerne ha igjen momsen for å gjøre svien litt mindre. Så jeg ba K-Tuin, Apple forhandleren jeg kjøpte den av i Alicante, om at de klargjorde for moms tilbakebetaling. Det gjorde de ved hjelp av en gørrlang papirstrimmel de festet til fakturaen, og de pekte og forklarte hva som skulle fylles ut hvor.

Vel hjemme, og klar til å åpne iPaden, kom jeg til å tenke på at tollerne bare godkjenner ubrukte ting. Så jeg lot være å ta den i bruk – pest og plage – og klare meg uten iPad noen dager. Men, det er bedre å være føre var…

Jeg undersøkte samtidig på Internett om det var regler for at varer måtte være uåpnet, men fant ingen ting. Men jeg la merke til at hvis du hadde store ting å fortolle, og ikke kunne ta de i håndbagasjen, skulle jeg presentere varene for tollerne. iPad er ikke noe slikt monster, tenkte jeg, og droppet dette.

Jeg beregnet god tid på flyplassen, en time og tre kvarter, siden jeg flere ganger på rad har mislyktes i kunsten å få tilbake moms. Jeg sjekket meg inn i evigheter (i motsetning til Ryanair og SAS må Norwegians kunder som ikke har bagasje sjekke inn sammen med koffertfolket), gikk smertefritt gjennom sikkerhetskontrollen.

Tidligere har jeg hatt god hjelp av AENA, da jeg glemte den lange svarte frakken min på flyet, og en annen gang da jeg ble avvist ved flyet fordi jeg bare hadde billett på iPhone. Så jeg gikk rett til AENA sin skranke, og spurte om hvor jeg fikk tilbake moms og ble henvist til Premier Tax Free sin skranke. Der forklarte en blid dame meg at jeg skulle ha gått innom tollerne i nulte etasje og fått stempel på faktura. Det betød en lang tur og en ny runde i sikkerhetskontrollen. Jeg lokket og ba, men til ingen nytte. Flyet var forsinket så jeg hadde tid og gikk av gårde til tollen. Alicante flyplass er imidlertid kjempestor, så jeg brukte minst et kvarter på å komme til tollen. Der tok de raskt og greit i mot meg og stemplet fakturaen.

Så var det å gå opp i gjen. Gjennom sikkerhetskontrollen og stille seg i køen for å få tilbakebetalt moms. Jeg hadde to foran meg – en araber og en russer. Araberen hadde mange momskvitteringer, og saksbehandleren, Carlos Delgado, som tydelig var uerfaren, måtte stadig be om hjelp fra en kollega. Jeg tror det tok en halv time. Med russeren gikk det raskt – 15 minutter – og så var det meg. Jeg viste stolt frem stempelet på fakturaen, men nei – tolleren hadde satt stempelet på fakturaen og ikke på den lange strimmelen!!! Så jeg kunne ikke få noen penger tilbake, nei.

Da var nervene mine ganske så irriterte allerede, og jeg prøvde å diskutere meg frem til en ordning. Jeg hadde ikke lyst eller tid til en halvtimes tur til til tolleren, og fortelle ham at han hadde stemplet feil. Men nei – nei og atter nei.

Oppgitt gikk jeg så til AENA, luftfartsverket, skranke og spurte etter en hjelpende engel som hadde grepet inn før – Carlos Fabra. Men han jobbet sent. Damen på AENA hørte historien og syntes synd på meg. Hun ringte tolleren, snakket med Premier Tax Free og med sikkerhetsvaktene, så de slapp meg ut en snarvei ned til tollen, og sluset meg gjennom sikkerhetskontrollen i VIP-fart da jeg kom opp igjen. Tolleren var forresten vennlig å hyggelig, men skjønte ikke hva det gikk av Premier kontoret.

Så da var jeg til slutt endelig på nytt i køen for momsrefusjon. Mens den stakkars saksbehandleren nå fullførte alt, på tross at ikke stempelet var til å lese!)), skjelte jeg ham ut for å være firkantet og kunde uvennlig. Det hjalp egentlig ikke på mine opprørte nerver…

Siden flyet til Oslo var en time forsinket hadde jeg tid til å gå tilbake til AENA og takket for hjelpen. Jeg la igjen en hilsen til Carlos Fabra, og tok et bilde av hun som hjalp meg og fikk lov å putte det i bloggen. Hun fikk også se bloggposten om den gangen de hjalp meg med en forlagt frakk (den lange svarte) og den gangen jeg ikke kom med på flyet.

Mye gåing er bra for helsa, men dette ble litt for mye av det gode. Jeg var drivende svett da jeg endelig kunne komme meg til flyet. Tørst og sliten. I ettertid lurer jeg på om det var verdt pengene – 60 euro fikk jeg tilbake.

Men snakk med AENA hvis dere har problemer i Alicante lufthavn. Vis gjerne bloggen iakttakelser eller den bloggen du leser nå. I AENA snakker glimrende engelsk. Men hold deg unna Premier Tax Free så sant du ikke får mye mer enn 60 euro tilbake!

Ære være AENA i Alicante! Skam til Premier Tax Free!