For meg er 17 mai fest ensbetydende med å spise hos Elisabeth og Frank på Le Cabanon, nede på resturantplassen på stranda – den med palmene.
El Cabanon har vært stengt i månedsvis for oppussing. Stedet er blitt som nytt, og er skikkelig stilig. I morgen er det åpning etter renovasjonen.
Elisabeth server en norsk meny. Jeg har bestilt et bord kl 14. Gi beskjed hvis du vil spise sammen med meg!
Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg var på CC i Hamar og så at de tilbød kjempefin iberisk skinke til 40 kroner hektoen. Det må en betale i Villajoyosa også.
Så fort deg å kjøp et par hekto, legg den på en tallerken, la den hvile i ti minutter slik at den får romtemperatur, og spis den langsomt med et godt brød med litt olivenolje og et glass Merlot fra Jalón, mens du ser for deg Kirkeplassen i Villajoyosa!
I Villajoyosa har vi i alle år hatt en butikk oppe på Generalitat-plassen som har hatt åpent til alle døgnet tider. Før kalte vi butikken Mama mia eller Mor i nøden. Nå har både mor og far forlatt butikken og en av de større bakeriene, nemlig Pa I Oli, overtatt. Og heldigvis for oss som er litt sene av oss, holder de oppe fra morgengry til 21 hver dag – også søndag.
Så baker’n og kiosken med norske aviser ble målet for morgenturen. Søndag er også diett-fri dag. En velsignelse som jeg lærte av LHL på Røros. Spis sunt i uka og spis det du vil fra lørdag kveld søndag kveld!
Pa I Oli er en av de flinkeste til å lage croissant i byen. De smører ikke ekkelt sukkerbelegg på, og putter heller ikke søte ting inne i. Jeg elsker å skrelle croissanten. Den er nemlig laget av lagvis butterdeig, og å skrelle av flak etter flak og spise de er bare nydelig.
Et franskbrød og en liten bit med middelhavs coca – en slags lokal pai, som jeg kan ha som mellommåltid, ble også med meg hjem.
Nå venter jeg spent på om det kommer noen til kaffen!
Det årlige middelalder-mart’n åpner på fredag og varer frem til og med søndag.
Skuespillere, musikere, jonglører, dansere, trubadurer og andre forsøker å overraske og fange publikums gunst. Små basarer har varer som vanskelig kan skaffes andre steder, både mat, leker og pjus finnes i store mengder.
Underholdning: Tataruga-teateret, Gambuzinos middelaldermusikk, lekeplass, utstilling av jordbruks- og produksjonsredskaper og en kunstig kalv som modige barn kan bryne seg på.
Dette er to begreper du ser når du kjøper kaffe på Starbuck. Fransk er mørkebrun og italiensk er nesten svart. For meg selv har jeg lagt merke til at i Spania brenner de kaffebønnene mindre enn i Frankrike, slik at bønnene blir brune. I Norge er de lysebrune.
Rent kjemisk har jeg blitt fortalt at brenningen tar vekk garvesyre og koffein. Smaksmessig blir den litt mindre fruktig og bitrere. I praksis er den som skapt for å blandes med melk i Cafe Latte. Helsemessig er den mindre aggressiv på magen, og folk med mye magesyre kan tåle den italienske brenningen bedre enn andre.
Matteo med italiensk brent kaffe i espressoen
Matteo holder til på restaurantplassen på stranda, på motsatt side av Elisabeth og Frank. Han kaller stedet sitt La Caña de la España Marinera og satser på sjømat fra Middelhavet. Jeg har spist flyndre, lenguado, hos han og den var bra.
Matteo har et par tre ting som ingen andre kan tilby. Han lager en nydelig italiensk Tiramisu, en dessert som er i slekt med tilslørte bondepiker. Han har viner fra Ribera de Duero, også som husets vin og på bestilling lager han pasta.
Men kaffen er det som er det viktigste for byen som sådan. Selv Hamar og Gjøvik serverer bra italiensk kaffe, og da burde ikke Villajoyosa være dårligere.
Matteo har kjøpt en ekstra kvern for den italienske kaffen. Han tør ikke enda å kaste den spanske på dør. Kaffen akkurat nå er fra Starbucks men senere vil nok et italiensk merke dukke opp.
God kaffe er og skal være dyrere. Bedre smak og mindre vondt i magen skal koste litt!
Velkommen med skikkelig kaffe til byen vår Matteo!
Jeg er altfor glad i potetgull. Og enda hjertelegen har forbudt meg å spise det utenom søndager, spiser jeg en pose i uka – minst. Det som trigger oss alle er blanding av salt, fett og stivelse. Alt helt nødvendig for å overleve. Det eneste vi må gjøre er å sikre oss at fettet og saltet er best mulig. Og da er tostada con aceite ideell. Ristet loff med olivenolje og sjøsalt. Og billig er det óg. To euro, eller 15 kroner tostada og en 2 dl øl.
Middelhavsdiettens svar på potetgull: ristet pariserloff med ekstra jomfru-olje og sjøsalt.